Kategorier
Nyheter

Forskning: Ny modelleringsmetode øker beredskapskvaliteten

Tekst: Alf Inge Molde

Tenk deg at du har vondt i armen og går til legen for en vurdering. Den medisinske eksperten lytter til det du har å fortelle, stiller oppfølgingsspørsmål og undersøker. Nå har hun flere alternativer. Basert på undersøkelsen og erfaring kan hun sette en diagnose, foreslå behandlingstiltak og eventuelt skrive ut medisin.

Er hun derimot usikker, kan hun bestille en CT-undersøkelse av armen for å skaffe seg en bedre oversikt. Ved hjelp av røntgenstråler tar maskinen da bilder av vevet i presise og skarpe lag som deretter legges oppå hverandre og gir et bilde av hvordan det ser ut under huden.

Er legen fortsatt ikke tilfreds, er neste skritt å gjennomføre en MR-undersøkelse. MR gir en svært detaljert og multidimensjonal digital framstilling som kan fortelle legen om det har skjedd forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet.

MR kan også framstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer. Teknologien gir altså et fullstendig, multidimenasjonalt bilde av det man ønsker å undersøke.

Beredskapssystemet er ikke så ulikt et organisk system som man kanskje skulle tro.

– Dagens beredskapsplaner, som tar utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser og definerte fare- og ulykkessituasjoner, tilsvarer bildet vi får i CT-undersøkelser. Gjennom å forenkle verden og situasjoner gir de oss en god oversikt over inngangsverdier og hvilken effekt vi vil få ved å følge planen. Som regel gjør de en svært god jobb, sier sikkerhetsforsker Riana Steen.

Legger man planene under lupen, ser man imidlertid at man i prosessen har vært nødt til å basere seg på et sett av forutsetninger som innebærer at verden blir overforenklet og noen faktorer underkommunisert. I møte med uforutsette, uoversiktlige og komplekse kriser kan man derfor komme til kort.

Work as imagined, work as done
Analysene blir for grovmaskede. Eller sagt på en annen måte, med forskerens egne begreper: «Work as imagined» (det man så for seg at man burde gjøre for å håndtere situasjonen da man laget planen) harmonerer ikke nødvendigvis med utførelsen i en reell situasjon «work as done» (det man faktisk gjør).

For fullt ut å forstå hvordan responsprosessen fungerer i praksis, og dermed sikre seg en dypere forståelse for hvordan beredskapsorganisasjonen kan lykkes eller mislykkes under ulike forutsetninger, må man vurdere langt flere faktorer enn det som er vanlig i dag.

Metoden, lansert av den danske sikkerhetforskeren Erik Hollnagel i 2012, kalles Functional Resonance Analysis Method (FRAM). Hollnagel har i en årrekke vært helt sentral i utviklingen av Resilience Engineering, også omtalt som Safety-II.

LES MER OM SAFETY-II HER: Forsker på OFFB og Safety-II (intern lenke) 

FRAM er utviklet for å modellere komplekse sosio-tekniske systemer og gir svar på hvor resilient, altså motstandsdyktig, en organisasjon og et system er – og dermed hvor godt rustet man er til å håndtere det ukjente og det uventede.

For å fullføre analogien gitt innledningsvis: Resultatet av en slik FRAM-analyse tilsvarer det multidimensjonale bildet man får i MR-undersøkelsen.

OFFB under lupen
Forenklet kan man si at de tradisjonelle beredskapsplanene er opptatt av hvilken input man har inn i ulike funksjoner og prosesser, og hvilken output dette vil gi. Men det er ikke nødvendigvis slik at output-en blir helt slik man tenkte seg.

Ulike variasjoner kan gi utforutsette følger, både umiddelbart og på et senere tidspunkt.For å synliggjøre disse kontekstuelle faktorene, kartlegges derfor fire ekstra momenter: Tid, kontroll, forutsetninger og ressurser.

Figur 1: Heksagonen som benyttes til å kartlegge de seks dimensjonene i en aktivitet/funksjon i FRAM-analysen; input, kontroll, tid, output, ressurser og forutsetninger.

Ved å trekke linjer mellom de seks hjørnene i heksagonene som oppstår, får man langt dypere forståelse for hvordan ting henger sammen.

Figur 2: FRAM-analyse av mobiliseringsfasen i 2. linje, gjengitt i forskningsartikkelen «The chimera of time: Exploring the functional properties of an emergency room in action».

I samarbeid med forskerne Riccardo Patriarca og Giulio Di Gravio gjennomførte Riana Steen i fjor en FRAM-analyse av planverket til 2. linjeorganisasjonen til OFFB og hvordan 2. linje håndterte en hendelse med hydrokarbonlekkasje på en plattform i 2017.

Begge de italienske forskerne er ansatt ved Department of Mechanical and Aerospace Engineering ved Sapienza University i Roma, og er blant de ledende forskerne i Europa innen fagfeltet resiliens.

I studien holdt altså forskerne «work as imagined” opp mot “work as done», sett gjennom den multidimensjonelle FRAM-brillen.

Analysen inngår nå i forskningsartikkelen «The chimera of time: Exploring the functional properties of an emergency room in action», som nylig ble publisert i den internasjonale journalen «Contingensies and Crisis Management».

Artikkelen kan du lese gratis her (ekstern lenke): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/1468-5973.12353

Flere mål
Artikkelen har flere mål, forteller Steen. Ett av dem er å vise hvordan FRAM-metoden kan brukes til å kartlegge systemer og organisasjoner i praksis, steg for steg.

Et annet er å synliggjøre hva som skjer hvis forutsetningene endres og hvordan endringer i den ene delen av systemet kan påvirke sluttresultatet og utfallet.

– Metoden understreker kompleksiteten i beredskapsarbeidet. Vi tar så mye for gitt. Men hva hvis infrastrukturen ikke virker? Hva hvis de som er på vakt er utmattet? Og hva skjer hvis man bestemmer seg for å vente med en avgjørelse fordi man ikke har all informasjonen?

– Tid spiller en viktig rolle. Man kan være nødt til å gjøre noe innen ti minutter for at man skal oppnå ønsket effekt. Hvis ikke er det kanskje for sent. Trening er også en forutsetning for at man klarer å respondere raskt nok. Gjennom FRAM-metoden kan vi se hvordan variasjoner i forutsetningene påvirker funksjoner ti steg nedover i rekken. Konteksten betyr så mye, forklarer Steen.

Arbeidet er krevende, erkjenner hun. Det krever også en viss grad av ekspertise og en organisasjon som er åpen og villig til å bli kartlagt. Gevinstene kan imidlertid være store. Metoden gir ledelsen en unik dybdeforståelse, oversikt over suksessfaktorer, hva som kan effektiviseres og hvor systemene må forbedres.

Ved å fange opp det som i dag ligger mellom linjene vil man kunne øke kvaliteten, både i planverket og i faktisk gjennomført arbeid.

Videreføre dagens planverk, innføre flere dimensjoner
Fagområdet resiliens og FRAM er fortsatt forholdsvis nytt, men har blitt tatt i bruk i foregangsbransjer som luftfart, kjemisk industri og atomkraft. Og i olje- og gassindustrien. Steen har også brukt metoden til å analysere Egersund kommunes planverk for håndtering av flom, slik de opplevde under ekstremværet Synne i 2015.

Artikkelen kan du lese gratis her (ekstern lenke): https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0951832020306517

– Betyr dette at dagens måte å lage beredskapsplaner på ikke lenger er god nok?

– Planene vi har i dag fungerer stort sett veldig bra, og de dekker de normale situasjonene, de vi opplever oftest. Det er i møte med det uforventede man virkelig ser styrken til metoden. Og det er den veien verden går; det skjer stadig flere uforventede hendelser og systemene blir stadig mer komplekse. Vi må derfor fortsette å lage beredskapsplaner, men gjerne utvikle dem i flerdimensjonale perspektiver, med for eksempel FRAM som verktøy, sier Steen.


LES OGSÅ (intern lenke) :
Suksesskriterier for god koordinering

Kategorier
Nyheter

Stor samvirkeøvelse i Florø

Under normale omstendigheter ville det blitt lagt opp til et større markørspill på heliporten med både offshorearbeidere, heliportmannskap, politi og kommunale ressurser.

Covid-19-situasjonen gjør imidlertid at øvingsledelsen har vært nødt til å tenke alternativt. Det hele gjennomføres derfor uten markørspill og med utstrakt bruk av digitalt samvirke, forteller øvingsleder og beredskapsleder i OFFB, Pål Erland.

Stor nytteverdi
– I praksis vil hver av de deltakende aktørene bruke øvelsen som en kombinert tabletop-diskusjon i eget og egnet lokale, samtidig som de vil delta i øvelsen ved aktivt å gjennomføre varslinger, koordinering, kommunikasjon og samvirke slik de ville ha gjort i en reell situasjon. Selv om vi ikke kan møtes fysisk, vil en slik øvelse ha stort nytteverdi for de involverte, sier Erland.

Både politiet i Vest (Florø), Avinor, Widerøe, Kinn kommune, Securitas, Bristow, Petroleumstilsynet og beredskapsorganisasjonen til Neptune Energy i 2. linje, 3. linje og 4. linje deltar i øvelsen, som varer fra 09.00 til 14.00.

Eskalerer offshore
Utgangspunktet er håndteringen av en såkalt sikringshendelse på heliporten i Florø. Spillet utvikler seg deretter videre og involverer etter hvert offshoreinnretningene Gjøa og Deepsea Yantai – begge operert av Neptune Energy. Det krevende scenariet forutsetter tett samarbeid, koordinering og god kommunikasjon mellom de involverte partene.

Det overordnede målet for øvelsen er hvordan Neptune Energy som operatør, i samarbeid med samvirkeaktørene, på best mulig måte kan håndtere en sikringshendelse/straffbar handling på heliporten i Florø med videre eskalering offshore. Øvelsen blir dermed også en test av Norsk olje og gass sin «Retningslinje 003 – Anbefalte retningslinjer for sikringskontroll på helikopterterminalene».

I tillegg har hver enkelt organisasjon et sett med egne øvingsmål.

Må opprettholde dialogen og samarbeidet
Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, er fornøyd med at samvirkeaktørene setter av tid og ressurser til å bli med på denne typen øvelser. Øvelsene er kanskje enda viktigere nå under den pågående covid-19-situasjonen.

– Aktivitetsnivået til medlemmene i OFFB er høyt og vi må opprettholde kontakten og videreføre det gode samarbeidet som vi er avhengig av under en beredskapshendelse, sier Haug.

Kategorier
Nyheter

Rekordhøyt aktivitetsnivå i 2020

Sluttresultatet for 2020 stemte dermed godt overens med planene som forelå ved inngangen til det nye tiåret. Veien fram ble imidlertid annerledes.

Global pandemi, full nedstengning, bratt oljeprisfall og stor grad av usikkerhet vil stå igjen som viktige stikkord når covid-19-året 2020 skal oppsummeres. Men også evnen til å snu seg rundt, tilpasse seg situasjonen, lage nye planer og å finne nye måter å samarbeide på.

Covid-19-utbruddet i mars markerte starten på en hektisk periode med ustrakt samarbeid mellom medlemmene i OFFB, men også med andre operatørselskaper på norsk sokkel, kommuner, helikopterselskap, helseorganisasjoner og en rekke andre offentlige og private aktører som har en rolle i å ivareta sikkerheten til de mange tusen personene som jobber i olje- og gassvirksomheten.

OFFB fikk i denne prosessen blant annet utvidet ansvar for å koordinere avtaler for hotellene som skulle fungere som prekarantenehotell, karantenehotell, isolasjonshotell og senter for evakuerte og pårørende – hvis det skulle oppstå andre beredskapssituasjoner.

– I oppstartsperioden i pandemien var det en sterk dugnadsånd blant oljeselskapene, kommunene og samarbeidsaktørene, og vi hadde tett samarbeid med langt flere enn vi normalt samarbeider med, inkludert flere av de største operatørene på norsk sokkel.

– Vi støttet de som spurte om hjelp og visste at vi ville få støtte tilbake hvis vi trengte det. Det syns jeg er en god, norsk måte å gjøre det på. Og det fungerte, forteller Haug

Gjennomført som planlagt
At aktivitetsnivået i 2020 ble rekordhøyt for OFFB, skyldes flere faktorer, blant annet solide og aktive medlemsoperatører og en organisasjon som evnet å finne gode løsninger og nye måter å samhandle på. 

OFFB har også dyktige leverandører, inkludert Thon Hotel, Securitas, OHS og RelyOn Nutec, som sørget for gode leveranser gjennom hele perioden.

– Dette har gjort oss i stand til å opprettholde øvingsaktiviteten, utvikle og tilpasse planverk og å gjennomføre ulike samlinger og kurs gjennom hele perioden – godt hjulpet av digitale plattformer. Det har vært betryggende å se, sier Haug.

Samtidig har OFFB kunnet høste fruktene av å ha øvd sammen med et bredt spekter av samvirkeaktører i mange år. Det har resultert i et tett og godt samarbeid, hvor det er lett for eksterne å ta kontakt med beredskapsorganisasjonen – og motsatt.

God kapasitet til nye medlemmer
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon for operatørselskaper på norsk sokkel. Medlemsmassen er stabil, men likevel i stadig utvikling. De seneste årene har trenden på norsk sokkel vært oppkjøp og sammenslåinger, og flere av medlemmene har blitt større og sterkere.

– Medlemmene opererer på et høyt nivå og har tydelige forventninger og krav til OFFB, som igjen sikrer kontinuerlig forbedring og at vi utvikler oss som beredskapsorganisasjon. Det syns vi er positivt, sier Haug.

Selv om hverdagen i 2021 vil være preget av covid-19 og risikoreduserende tiltak, har operatørene planer om å opprettholde et høyt aktivitetsnivå gjennom året. OFFB har likevel fortsatt god kapasitet til å inkludere flere operatørselskaper i beredskapssamarbeidet.

– Vi opplever en jevn strøm med henvendelser, både fra etablerte og nye operatører, og har topptrente ressurser som er klare til å håndtere hendelser for både små og store oljeselskaper. Vi jobber stadig for å få inn flere medlemmer, sier Haug.

– Utstrakt samarbeid, utvikling av planverk og bedre base for læring etter øvelser og håndtering av reelle hendelser gir en vinn-vinn-situasjon for alle parter.

Kategorier
Nyheter

INEOS Oil & Gas Norway forbereder seg til leteboring