Kategorier
Nyheter

OFFB i NATO-magasin

Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) omfatter begrepet gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig.

Under Den kalde krigen handlet totalforsvaret i hovedsak om hvordan det sivile samfunnets ressurser kunne tas i bruk for å støtte militæret i krisetid. Siden 1990 har dette snudd og i dag er hovedtanken vel så mye at militærets ressurser og kapasiteter skal kunne støtte opp under det sivile samfunnet.

En av nøklene til et vellykket samarbeid er at alle som jobber med beredskap, enten i frivillig, offentlig eller privat sektor, kjenner til hverandre og vet hvordan man skal jobbe best mulig sammen for å håndtere framtidige kriser.

Dette er også utgangspunktet for siste utgave av NATO-magasinet The Three Swords, utgitt av Joint Warfare Centre, hvor det norske totalforsvaret er hovedtema.

Sammen med Hovedredningssentralen, Cyberforsvaret og Norges Lotteforbund presenter magasinet det unike beredskapssamarbeidet i OFFB for et internasjonalt publikum.

Artikkelen kan leses i sin helhet her (ekstern lenke): https://www.jwc.nato.int/application/files/8216/3280/9670/issue37_15.pdf

Her kan du lese og laste ned hele magasinet (ekstern lenke): https://www.jwc.nato.int/newsroom/The-Three-Swords-Magazine/three-swords-37

Mer informasjon om totalforsvaret:

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet (2018): Støtte og samarbeid. En beskrivelse av totalforsvaret i dag https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf

DSB-reportasje om totalforsvaret (2016): https://www.dsb.no/reportasjearkiv/sammen-for-et-tryggere-norge/

Kategorier
Nyheter

Forskning: Fagfellevurdert artikkel publisert i Magma

Utgave 3 av det vitenskapelige tidsskriftet Magma i 2021 er viet til å undersøke hva man kan lære om strategi og ledelse under press fra koronapandemien.

Temaet er belyst gjennom fire fagfellevurderte artikler. En av disse er «Håndtering av langvarige beredskapshendelser: Læringspunkter etter covid-19-utbrudd på West Phoenix», skrevet av sikkerhetsforsker Riana Steen og leder for strategisk krisekommunikasjonsteam i OFFB, Alf Inge Molde.

Sammendrag av artikkelen:

Dagens beredskapsplaner tar utgangspunkt i tradisjonelle risiko- og sårbarhetsanalyser og består av rammer og prosedyrer for håndtering av definerte fare- og ulykkessituasjoner. Turbulente endringer, økende gjensidig avhengighet på tvers av organisasjoner samt økende grad av usikkerhet skaper imidlertid utfordringer som ligger utenfor grensene til den tradisjonelle beredskapstilnærmingen.

Håndteringen av beredskapshendelser knyttet til koronaepidemien synliggjør hvordan usikkerhet, tidspress og eskalerende konsekvenser forsterker behovet for resiliens, altså motstandsdyktighet, i beredskapsarbeidet.

Gjennom studien trekker vi frem læringspunkter fra hvordan et covid-19-utbrudd på den flytende oljeriggen West Phoenix i august 2020 ble håndtert på operativt og strategisk nivå.

Basert på en metodetriangulering utforsker studien rollene til oljeselskapets beredskapsorganisasjoner og deres håndtering av utbruddet. Analysen av de empiriske funnene fremhever at nøkkelen til resilient beredskapsarbeid ligger i koordinering samt evne til improvisasjon, åpenhet, samarbeid og tillitsfull kommunikasjon mellom involverte aktører.

Artikkelen kan leses i sin helhet på Magma sine nettsider (ekstern lenke, kun på norsk).

Mer aktuelt fagstoff på OFFB.no:

Forskning: Ny modelleringsmetode øker beredskapskvaliteten

For å tette gapet mellom beredskapsplaner og hvordan man faktisk gjennomfører jobben, må man kartlegge langt flere faktorer og aspekter enn det som finnes i standard planverk, mener Riana Steen. I en fersk forskningsartikkel skrevet i samarbeid med OFFB viser hun hvordan.

Les artikkelen her (intern lenke).

Erfaringsdeling etter koronautbrudd på West Phoenix

Tett dialog, detaljfokus og evne til å improvisere var noen av nøkkelfaktorene for håndtering av covid-19-utbruddet på West Phoenix i begynnelsen av august. 26. august delte OFFB og Neptune Energy sine erfaringer med medlemmene.

Les artikkelen her (intern lenke).

Forsker på OFFB og Safety-II

HMS-arbeid står foran et paradigmeskifte, mener sikkerhetsforsker Riana Steen. Nå skal hun forske på hvordan prinsipper og metoder i resilience engineering og safety-II kan løfte kriserespons- og koordineringsarbeid i beredskapsrommet.

Les artikkelen her (intern lenke).

Kategorier
Nyheter

Slik ivaretas de berørte i kriser

Tekst: Alf Inge Molde

– Vår erfaring er at det er stor forskjell på organisasjoner som har beredskapen på plass og de som er mer uforberedt. Å starte med blanke ark i en krise er vanskelig, sier Heidi Wittrup Djup.

Hun vet hva hun snakker om. I tillegg til å være psykologspesialist er Wittrup Djup daglig leder i Klinikk for krisepsykologi, tidligere kjent som Senter for krisepsykologi.

Ekspertmiljøet i Bergen har mer enn 30 års erfaring innen klinisk håndtering og forskning på kriser, sorg og traumesituasjoner, og har vært involvert i håndteringen av akutt beredskap og psykososial oppfølging i svært mange alvorlige hendelser de siste tiårene – fra flyulykken på Torghatten i 1988 til helikopterulykken på Turøy i 2016.

Mer informasjon (ekstern lenke): Klinikk for krisepsykologi

Klinikk for krisepsykologi har i mange år vært en viktig del av beredskapen til OFFB, i tillegg til en rekke andre offentlige og private aktører landet over.

Hjelper beredskapsledelsen først
Til enhver tid er de tre stykker som går med beredskapstelefon, døgnet rundt, året rundt. Er ikke den første ledig, settes telefonen automatisk over til nestemann. Alle som ringer, får svar.

– Det første vi gjør når beredskapstelefonen ringer, er å skaffe oss en oversikt over hva som har skjedd og hvem som er berørt. Noen ganger er det en relativt avklart situasjon, andre ganger er det mer kaotisk og uoversiktlig, sier Wittrup Djup.

I første fase er det viktigst å støtte beredskapsledelsen og bistå i organiseringen av den psykososiale oppfølgingen.

Deretter blir man enige om veien videre, enten det er å dra ut til plattformen for å møte de som har vært direkte involvert, reise til sykehus for møte skadde og deres pårørende eller å bidra i oppfølgingen av evakuerte og pårørende på OSEP.

Mer informasjon om OSEP (intern lenke): Operatørenes senter for evakuerte og pårørende

Psykologspesialistene går ikke nødvendigvis inn i alle relasjoner, presiserer hun. For dem er det viktig å spille beredskapsorganisasjonen og operatørens personell gode, gi råd og veiledning, holde oversikt over hvem som trenger ekstra oppfølging, hvilken informasjon som formidles og på hvilken måte. Noen trenger også beskjed om å ta pauser for ikke å slite seg helt ut.

Det er mye å tenke på. Nettopp derfor er det viktig å trene og øve.

Omsorg, trygghet, ro
– For personer som har vært involvert i alvorlige hendelser og ulykker er det viktigste å bli møtt med mellommenneskelig omsorg, trygghet og ro. Vi må vise dem at de blir ivaretatt og at det verste er over. De er i sikkerhet.

– Mange som har opplevd alvorlige hendelser sier i etterkant at de føler seg tryggere nå enn de gjorde før, fordi de har sett hvordan organisasjonen stiller opp og tar vare på dem. Det er fint å ha med seg, sier Wittrup Djup.

Noen trenger psykologer, men alle trenger omsorg.

Heidi Wittrup Djup

For andre kan hendelsen markere starten på at livet ikke blir det samme som før og at de går inn i en tid preget av usikkerhet, frykt og bekymringer. Da trenger de et profesjonelt medmenneske som tåler denne smerten, som er rolig, trygg og til å stole på.

De vanligste «feilene»
– Hva er de vanligste «feilene» man kan gjøre når man får en rolle i oppfølging av personer som har vært utsatt for alvorlige situasjoner, og deres pårørende?

– Frykten for å gjøre feil er kanskje den største utfordringen. Man blir redd for å invadere og står heller og venter og knoter med ordene. Men det trengs kanskje ikke så mange ord. Kanskje holder det med et blikk, en hånd på skulderen eller en kopp kaffe i stillhet. Da slipper de i det minste å være alene. Vi må tørre å vise emosjonelt mot.

– Noen trenger psykologer, men alle trenger omsorg. Jeg tror ikke det er klokt å profesjonalisere det å være et medmenneske. Alt trenger ikke være teknisk og faglig fundert.

Mer informasjon (intern lenke): Telefonsvarsenter

Flere legger også listen for hva de vil oppnå veldig høyt. De ønsker å hjelpe, fikse og ordne, men så blir det ikke helt slik de tenkte. For det kommer til å gjøre vondt og sorg tar tid. Kanskje målet heller skal være å lindre og gjøre ting litt lettere for dem det gjelder?

Vær forsiktig med å komme med floskler, påpeker hun. Det er kanskje godt ment, men det gjør veldig vondt å få kommentarer som «det er en mening med alt» og «heldigvis har du andre barn».

Ledelsen kan i sin kommunikasjon bli for fokusert på fakta og glemme å anerkjenne den rent menneskelige opplevelsen til de som er berørt. Noen ender også opp med å bruke mye tid på å forklare og forsvare det som har skjedd.

Dette er ikke tiden for slikt.

Unngå følelsesfokus
– Det viktigste den første tiden er likevel å unngå for stort følelsesfokus. Man bør styre unna hva man tenkte og følte og heller holde seg til fakta om det som har skjedd og veien videre. Det er også viktig å skjerme de som har vært minst eksponert fra som har vært mest eksponert, sier hun.

Det kan være krevende å møte berørte i vanskelige situasjoner. Mange klarer seg imidlertid veldig godt når situasjonen krever det. Reelle hendelser er ofte preget av ro og dyktige personer som tar ansvar, forteller hun.

– Noen av de fineste opplevelsene jeg har hatt i kriser dreier seg om ledere som klarer å stå stødig i mye smerte, som er kloke og tilgjengelige og som greier å opprettholde fokuset på veien videre og tar sin del av ansvaret. Det er både rørende, sterkt og imponerende å se, sier Wittrup Djup.

Mer informasjon (intern lenke): OFFB sine medlemmer

Lag langtidsplaner
Erfaring fra store hendelser, både i Norge og utlandet, er at man lykkes godt i den umiddelbare responsen. Ressursene er på plass og mange ønsker å hjelpe. Hvis man ikke har gode og tydelige planer også for tiden etter den akutte krisen, er det dessverre mange som opplever at hjelpen ikke lenger er tilgjengelig.

– Med involverte fordelt på mange arbeidsgivere og mange kommuner risikerer man at det blir litt vilkårlig hvilken oppfølging de får. Hvem skal holde tak i det og ta ansvaret? Organisasjonen? Kommunen? Dette er det viktig at alle har klart for seg.

– Hendelsen rammer også en arbeidsplass hvor folk skal tilbake på jobb. Man må gi rom for at det kan komme reaksjoner over tid og at hjelpen strekker ut. Noen takker kanskje nei til tilbud om oppfølging umiddelbart, men snur når realitetene slår inn, sier hun.

Samtidig må man gjenoppta en grad av normalitet i hverdagen også på arbeidsplassen.

Korona begrenser, men også nye muligheter
– Vi står fortsatt midt i en pandemi hvor vi blir bedt om å holde avstand, begrense kontakt og tenke smittevern. Er det mulig å tilby godt psykososial oppfølging i covid-19-tiden?

– Det er en utfordring. Kriser berører oss sterkt og vi har behov for å søke sammen og ha fysisk kontakt. Vi må likevel tenke på smittevern og gjøre grep som å finne større lokaler og flere adskilte rom slik at vi kan dele inn i mange kohorter. Det er ikke gitt at alt blir helt optimalt, men her må organisasjonene ta ansvar og planlegge i forkant.

Man kan skape nærhet, selv om det skjer gjennom en skjerm. For noen kan det til og med virke bedre

Heidi Wittrup Djup

Samtidig har covid-19-perioden vist at det finnes gode digitale løsninger for videomøter som også kan fungere i en krisepsykologisetting.

– Psykologer bruker videomøteløsninger i terapisammenheng i dag og forskningen viser at dette gir gode resultater. Man kan skape nærhet, selv om det skjer gjennom en skjerm. For noen kan det til og med virke bedre, sier Wittrup Djup.

Det er også en god idé å mobilisere flere støttespillere lokalt, som sammen kan finne gode og kreative løsninger. Er det noe man ser i kriser, er det nettopp det.

– I møte med kriser mobiliseres det store mengder energi og det oppstår unike fellesskap. Det er fine egenskaper som synliggjøres i kriser, sier psykologspesialisten.

Mer informasjon (intern lenke): OFFB sine samarbeidspartnere

Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon som eies av flere operatørselskap på norsk sokkel. Vi leverer profesjonell 2. linje beredskap til våre medlemsbedrifter, og er en integrert del av deres beredskapssystem. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.

Mer informasjon om medlemskap finner du her (intern lenke): Bli medlem

Kategorier
Nyheter

Nytt og bedre beredskapstrenings-tilbud for oljeselskaper på norsk sokkel

Trekløveret tilbyr en ny og innovativ tilnærming til sikkerhets -og beredskapstrening (Emergency Response Training), som kombinerer toppmoderne simulering av brønnhendelser på boredekk og realistisk håndtering av disse gjennom tett samarbeid mellom beredskapsorganisasjonen på innretningen og oljeselskapets operative støtte og ledelse på land.

OFFB er en beredskapsorganisasjon som drives av ti operatørselskap på norsk sokkel og som er en integrert del av deres organisasjon.

RelyOn Nutec er et globalt selskap som tilbyr sikkerhetsopplæring av personell, inkludert digital simulering som etterligner situasjoner og scenarioer i bore- og løfteoperasjoner som er både vanskelig og farlig å gjenskape.

CAVU tilbyr på sin side konsulenttjenester og veiledning som bedrer ledelse, samarbeid og organisasjonskultur i høyrisikobransjer med en stor grad av stress.

De tre selskapene tilbyr tjenester som utfyller hverandre, og vil tilføre en stor verdi for aktører som ønsker en mer sømløs og koordinert beredskapstilnærming.

“Et partnerskap med CAVU International vil gi RelyOn Nutec og OFFB en unik mulighet til å kombinere gjennomgående sikkerhet med teknisk og organisatorisk ekspertise, i en samlet Emergency Response Management-pakke”, sier Tom Bremer, administrerende direktør i RelyOn Nutec Simulation.

“Vi ser frem til å kunne gi medlemmene våre et unikt miljø for beredskapstrening, et miljø der vi integrerer og kombinerer avansert simulatorteknologi med våre standard opplæringsprogrammer for beredskap”, sier Ole Jacob Haug, daglig leder i OFFB.

“Målet vårt er at «STORM» skal utstyre selskaper med ferdigheter som vanligvis kreves i organisasjoner med høye krav til pålitelighet og nøyaktighet, som atomkraft og kommersiell luftfart. Dette vil gjøre det mulig å takle enhver potensiell nødsituasjon”, sier Leo Luft, CAVU visepresident i Europa og Asia.

“Å gjenskape svært realistiske hendelser vil gjøre det mulig for deltakerne å mestre kritiske ledelsesferdigheter som situasjonsbevissthet, beslutningstaking, kommunikasjon, lagarbeid og menneskelige ytelsesfaktorer”, legger Luft til.

Om RelyOn Nutec:

RelyOn Nutec er en global leverandør av opplæring i sikkerhet, beredskap og overlevelse. Selskapet leverer end-to-end-løsninger innen applikasjoner, simuleringsteknologi, administrerte tjenester, rådgivning og læring for sikkerhetskritiske næringer som olje og gass, maritim vind, offshore vind samt andre høyrisikoindustrier, fra 34 opplæringssentre fordelt på 20 land over hele verden.

www.relyonnutec.com

Om OFBB:

Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt beredskapsorganisasjon som drives av flere operatørselskap på norsk sokkel. OFFB leverer profesjonell 2. linje beredskap og er en integrert del av medlemsselskapenes organisasjon. I tillegg fungerer OFFB som et ressurs- og kompetansesenter for alle medlemmer.

www.offb.no

Om CAVU International :

CAVU International er et globalt konsulentselskap som tilbyr veiledning og opplæring nødvendig for å bygge vinnerteam i miljøer med høy grad av stress, høy risiko og høye krav til pålitelighet ved hjelp av en kontinuerlig forbedringsmetodikk. Selskapet opererer på fem kontinenter og har fokus på ledelse, prosess, sikkerhet og kultur i høyrisikobransjer

www.cavu-intl.com

Kategorier
Nyheter

Forskning: Ny modelleringsmetode øker beredskapskvaliteten

Tekst: Alf Inge Molde

Tenk deg at du har vondt i armen og går til legen for en vurdering. Den medisinske eksperten lytter til det du har å fortelle, stiller oppfølgingsspørsmål og undersøker. Nå har hun flere alternativer. Basert på undersøkelsen og erfaring kan hun sette en diagnose, foreslå behandlingstiltak og eventuelt skrive ut medisin.

Er hun derimot usikker, kan hun bestille en CT-undersøkelse av armen for å skaffe seg en bedre oversikt. Ved hjelp av røntgenstråler tar maskinen da bilder av vevet i presise og skarpe lag som deretter legges oppå hverandre og gir et bilde av hvordan det ser ut under huden.

Er legen fortsatt ikke tilfreds, er neste skritt å gjennomføre en MR-undersøkelse. MR gir en svært detaljert og multidimensjonal digital framstilling som kan fortelle legen om det har skjedd forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet.

MR kan også framstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer. Teknologien gir altså et fullstendig, multidimenasjonalt bilde av det man ønsker å undersøke.

Beredskapssystemet er ikke så ulikt et organisk system som man kanskje skulle tro.

– Dagens beredskapsplaner, som tar utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser og definerte fare- og ulykkessituasjoner, tilsvarer bildet vi får i CT-undersøkelser. Gjennom å forenkle verden og situasjoner gir de oss en god oversikt over inngangsverdier og hvilken effekt vi vil få ved å følge planen. Som regel gjør de en svært god jobb, sier sikkerhetsforsker Riana Steen.

Legger man planene under lupen, ser man imidlertid at man i prosessen har vært nødt til å basere seg på et sett av forutsetninger som innebærer at verden blir overforenklet og noen faktorer underkommunisert. I møte med uforutsette, uoversiktlige og komplekse kriser kan man derfor komme til kort.

Work as imagined, work as done
Analysene blir for grovmaskede. Eller sagt på en annen måte, med forskerens egne begreper: «Work as imagined» (det man så for seg at man burde gjøre for å håndtere situasjonen da man laget planen) harmonerer ikke nødvendigvis med utførelsen i en reell situasjon «work as done» (det man faktisk gjør).

For fullt ut å forstå hvordan responsprosessen fungerer i praksis, og dermed sikre seg en dypere forståelse for hvordan beredskapsorganisasjonen kan lykkes eller mislykkes under ulike forutsetninger, må man vurdere langt flere faktorer enn det som er vanlig i dag.

Metoden, lansert av den danske sikkerhetforskeren Erik Hollnagel i 2012, kalles Functional Resonance Analysis Method (FRAM). Hollnagel har i en årrekke vært helt sentral i utviklingen av Resilience Engineering, også omtalt som Safety-II.

LES MER OM SAFETY-II HER: Forsker på OFFB og Safety-II (intern lenke) 

FRAM er utviklet for å modellere komplekse sosio-tekniske systemer og gir svar på hvor resilient, altså motstandsdyktig, en organisasjon og et system er – og dermed hvor godt rustet man er til å håndtere det ukjente og det uventede.

For å fullføre analogien gitt innledningsvis: Resultatet av en slik FRAM-analyse tilsvarer det multidimensjonale bildet man får i MR-undersøkelsen.

OFFB under lupen
Forenklet kan man si at de tradisjonelle beredskapsplanene er opptatt av hvilken input man har inn i ulike funksjoner og prosesser, og hvilken output dette vil gi. Men det er ikke nødvendigvis slik at output-en blir helt slik man tenkte seg.

Ulike variasjoner kan gi utforutsette følger, både umiddelbart og på et senere tidspunkt.For å synliggjøre disse kontekstuelle faktorene, kartlegges derfor fire ekstra momenter: Tid, kontroll, forutsetninger og ressurser.

Figur 1: Heksagonen som benyttes til å kartlegge de seks dimensjonene i en aktivitet/funksjon i FRAM-analysen; input, kontroll, tid, output, ressurser og forutsetninger.

Ved å trekke linjer mellom de seks hjørnene i heksagonene som oppstår, får man langt dypere forståelse for hvordan ting henger sammen.

Figur 2: FRAM-analyse av mobiliseringsfasen i 2. linje, gjengitt i forskningsartikkelen «The chimera of time: Exploring the functional properties of an emergency room in action».

I samarbeid med forskerne Riccardo Patriarca og Giulio Di Gravio gjennomførte Riana Steen i fjor en FRAM-analyse av planverket til 2. linjeorganisasjonen til OFFB og hvordan 2. linje håndterte en hendelse med hydrokarbonlekkasje på en plattform i 2017.

Begge de italienske forskerne er ansatt ved Department of Mechanical and Aerospace Engineering ved Sapienza University i Roma, og er blant de ledende forskerne i Europa innen fagfeltet resiliens.

I studien holdt altså forskerne «work as imagined” opp mot “work as done», sett gjennom den multidimensjonelle FRAM-brillen.

Analysen inngår nå i forskningsartikkelen «The chimera of time: Exploring the functional properties of an emergency room in action», som nylig ble publisert i den internasjonale journalen «Contingensies and Crisis Management».

Artikkelen kan du lese gratis her (ekstern lenke): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/1468-5973.12353

Flere mål
Artikkelen har flere mål, forteller Steen. Ett av dem er å vise hvordan FRAM-metoden kan brukes til å kartlegge systemer og organisasjoner i praksis, steg for steg.

Et annet er å synliggjøre hva som skjer hvis forutsetningene endres og hvordan endringer i den ene delen av systemet kan påvirke sluttresultatet og utfallet.

– Metoden understreker kompleksiteten i beredskapsarbeidet. Vi tar så mye for gitt. Men hva hvis infrastrukturen ikke virker? Hva hvis de som er på vakt er utmattet? Og hva skjer hvis man bestemmer seg for å vente med en avgjørelse fordi man ikke har all informasjonen?

– Tid spiller en viktig rolle. Man kan være nødt til å gjøre noe innen ti minutter for at man skal oppnå ønsket effekt. Hvis ikke er det kanskje for sent. Trening er også en forutsetning for at man klarer å respondere raskt nok. Gjennom FRAM-metoden kan vi se hvordan variasjoner i forutsetningene påvirker funksjoner ti steg nedover i rekken. Konteksten betyr så mye, forklarer Steen.

Arbeidet er krevende, erkjenner hun. Det krever også en viss grad av ekspertise og en organisasjon som er åpen og villig til å bli kartlagt. Gevinstene kan imidlertid være store. Metoden gir ledelsen en unik dybdeforståelse, oversikt over suksessfaktorer, hva som kan effektiviseres og hvor systemene må forbedres.

Ved å fange opp det som i dag ligger mellom linjene vil man kunne øke kvaliteten, både i planverket og i faktisk gjennomført arbeid.

Videreføre dagens planverk, innføre flere dimensjoner
Fagområdet resiliens og FRAM er fortsatt forholdsvis nytt, men har blitt tatt i bruk i foregangsbransjer som luftfart, kjemisk industri og atomkraft. Og i olje- og gassindustrien. Steen har også brukt metoden til å analysere Egersund kommunes planverk for håndtering av flom, slik de opplevde under ekstremværet Synne i 2015.

Artikkelen kan du lese gratis her (ekstern lenke): https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0951832020306517

– Betyr dette at dagens måte å lage beredskapsplaner på ikke lenger er god nok?

– Planene vi har i dag fungerer stort sett veldig bra, og de dekker de normale situasjonene, de vi opplever oftest. Det er i møte med det uforventede man virkelig ser styrken til metoden. Og det er den veien verden går; det skjer stadig flere uforventede hendelser og systemene blir stadig mer komplekse. Vi må derfor fortsette å lage beredskapsplaner, men gjerne utvikle dem i flerdimensjonale perspektiver, med for eksempel FRAM som verktøy, sier Steen.


LES OGSÅ (intern lenke) :
Suksesskriterier for god koordinering

Kategorier
Nyheter

Stor samvirkeøvelse i Florø

Under normale omstendigheter ville det blitt lagt opp til et større markørspill på heliporten med både offshorearbeidere, heliportmannskap, politi og kommunale ressurser.

Covid-19-situasjonen gjør imidlertid at øvingsledelsen har vært nødt til å tenke alternativt. Det hele gjennomføres derfor uten markørspill og med utstrakt bruk av digitalt samvirke, forteller øvingsleder og beredskapsleder i OFFB, Pål Erland.

Stor nytteverdi
– I praksis vil hver av de deltakende aktørene bruke øvelsen som en kombinert tabletop-diskusjon i eget og egnet lokale, samtidig som de vil delta i øvelsen ved aktivt å gjennomføre varslinger, koordinering, kommunikasjon og samvirke slik de ville ha gjort i en reell situasjon. Selv om vi ikke kan møtes fysisk, vil en slik øvelse ha stort nytteverdi for de involverte, sier Erland.

Både politiet i Vest (Florø), Avinor, Widerøe, Kinn kommune, Securitas, Bristow, Petroleumstilsynet og beredskapsorganisasjonen til Neptune Energy i 2. linje, 3. linje og 4. linje deltar i øvelsen, som varer fra 09.00 til 14.00.

Eskalerer offshore
Utgangspunktet er håndteringen av en såkalt sikringshendelse på heliporten i Florø. Spillet utvikler seg deretter videre og involverer etter hvert offshoreinnretningene Gjøa og Deepsea Yantai – begge operert av Neptune Energy. Det krevende scenariet forutsetter tett samarbeid, koordinering og god kommunikasjon mellom de involverte partene.

Det overordnede målet for øvelsen er hvordan Neptune Energy som operatør, i samarbeid med samvirkeaktørene, på best mulig måte kan håndtere en sikringshendelse/straffbar handling på heliporten i Florø med videre eskalering offshore. Øvelsen blir dermed også en test av Norsk olje og gass sin «Retningslinje 003 – Anbefalte retningslinjer for sikringskontroll på helikopterterminalene».

I tillegg har hver enkelt organisasjon et sett med egne øvingsmål.

Må opprettholde dialogen og samarbeidet
Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, er fornøyd med at samvirkeaktørene setter av tid og ressurser til å bli med på denne typen øvelser. Øvelsene er kanskje enda viktigere nå under den pågående covid-19-situasjonen.

– Aktivitetsnivået til medlemmene i OFFB er høyt og vi må opprettholde kontakten og videreføre det gode samarbeidet som vi er avhengig av under en beredskapshendelse, sier Haug.

Kategorier
Nyheter

Rekordhøyt aktivitetsnivå i 2020

Sluttresultatet for 2020 stemte dermed godt overens med planene som forelå ved inngangen til det nye tiåret. Veien fram ble imidlertid annerledes.

Global pandemi, full nedstengning, bratt oljeprisfall og stor grad av usikkerhet vil stå igjen som viktige stikkord når covid-19-året 2020 skal oppsummeres. Men også evnen til å snu seg rundt, tilpasse seg situasjonen, lage nye planer og å finne nye måter å samarbeide på.

Covid-19-utbruddet i mars markerte starten på en hektisk periode med ustrakt samarbeid mellom medlemmene i OFFB, men også med andre operatørselskaper på norsk sokkel, kommuner, helikopterselskap, helseorganisasjoner og en rekke andre offentlige og private aktører som har en rolle i å ivareta sikkerheten til de mange tusen personene som jobber i olje- og gassvirksomheten.

OFFB fikk i denne prosessen blant annet utvidet ansvar for å koordinere avtaler for hotellene som skulle fungere som prekarantenehotell, karantenehotell, isolasjonshotell og senter for evakuerte og pårørende – hvis det skulle oppstå andre beredskapssituasjoner.

– I oppstartsperioden i pandemien var det en sterk dugnadsånd blant oljeselskapene, kommunene og samarbeidsaktørene, og vi hadde tett samarbeid med langt flere enn vi normalt samarbeider med, inkludert flere av de største operatørene på norsk sokkel.

– Vi støttet de som spurte om hjelp og visste at vi ville få støtte tilbake hvis vi trengte det. Det syns jeg er en god, norsk måte å gjøre det på. Og det fungerte, forteller Haug

Gjennomført som planlagt
At aktivitetsnivået i 2020 ble rekordhøyt for OFFB, skyldes flere faktorer, blant annet solide og aktive medlemsoperatører og en organisasjon som evnet å finne gode løsninger og nye måter å samhandle på. 

OFFB har også dyktige leverandører, inkludert Thon Hotel, Securitas, OHS og RelyOn Nutec, som sørget for gode leveranser gjennom hele perioden.

– Dette har gjort oss i stand til å opprettholde øvingsaktiviteten, utvikle og tilpasse planverk og å gjennomføre ulike samlinger og kurs gjennom hele perioden – godt hjulpet av digitale plattformer. Det har vært betryggende å se, sier Haug.

Samtidig har OFFB kunnet høste fruktene av å ha øvd sammen med et bredt spekter av samvirkeaktører i mange år. Det har resultert i et tett og godt samarbeid, hvor det er lett for eksterne å ta kontakt med beredskapsorganisasjonen – og motsatt.

God kapasitet til nye medlemmer
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon for operatørselskaper på norsk sokkel. Medlemsmassen er stabil, men likevel i stadig utvikling. De seneste årene har trenden på norsk sokkel vært oppkjøp og sammenslåinger, og flere av medlemmene har blitt større og sterkere.

– Medlemmene opererer på et høyt nivå og har tydelige forventninger og krav til OFFB, som igjen sikrer kontinuerlig forbedring og at vi utvikler oss som beredskapsorganisasjon. Det syns vi er positivt, sier Haug.

Selv om hverdagen i 2021 vil være preget av covid-19 og risikoreduserende tiltak, har operatørene planer om å opprettholde et høyt aktivitetsnivå gjennom året. OFFB har likevel fortsatt god kapasitet til å inkludere flere operatørselskaper i beredskapssamarbeidet.

– Vi opplever en jevn strøm med henvendelser, både fra etablerte og nye operatører, og har topptrente ressurser som er klare til å håndtere hendelser for både små og store oljeselskaper. Vi jobber stadig for å få inn flere medlemmer, sier Haug.

– Utstrakt samarbeid, utvikling av planverk og bedre base for læring etter øvelser og håndtering av reelle hendelser gir en vinn-vinn-situasjon for alle parter.

Kategorier
Nyheter

INEOS Oil & Gas Norway forbereder seg til leteboring