Kategorier
Nyheter

Forskning: Ny modelleringsmetode øker beredskapskvaliteten

Tekst: Alf Inge Molde

Tenk deg at du har vondt i armen og går til legen for en vurdering. Den medisinske eksperten lytter til det du har å fortelle, stiller oppfølgingsspørsmål og undersøker. Nå har hun flere alternativer. Basert på undersøkelsen og erfaring kan hun sette en diagnose, foreslå behandlingstiltak og eventuelt skrive ut medisin.

Er hun derimot usikker, kan hun bestille en CT-undersøkelse av armen for å skaffe seg en bedre oversikt. Ved hjelp av røntgenstråler tar maskinen da bilder av vevet i presise og skarpe lag som deretter legges oppå hverandre og gir et bilde av hvordan det ser ut under huden.

Er legen fortsatt ikke tilfreds, er neste skritt å gjennomføre en MR-undersøkelse. MR gir en svært detaljert og multidimensjonal digital framstilling som kan fortelle legen om det har skjedd forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet.

MR kan også framstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer. Teknologien gir altså et fullstendig, multidimenasjonalt bilde av det man ønsker å undersøke.

Beredskapssystemet er ikke så ulikt et organisk system som man kanskje skulle tro.

– Dagens beredskapsplaner, som tar utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser og definerte fare- og ulykkessituasjoner, tilsvarer bildet vi får i CT-undersøkelser. Gjennom å forenkle verden og situasjoner gir de oss en god oversikt over inngangsverdier og hvilken effekt vi vil få ved å følge planen. Som regel gjør de en svært god jobb, sier sikkerhetsforsker Riana Steen.

Legger man planene under lupen, ser man imidlertid at man i prosessen har vært nødt til å basere seg på et sett av forutsetninger som innebærer at verden blir overforenklet og noen faktorer underkommunisert. I møte med uforutsette, uoversiktlige og komplekse kriser kan man derfor komme til kort.

Work as imagined, work as done
Analysene blir for grovmaskede. Eller sagt på en annen måte, med forskerens egne begreper: «Work as imagined» (det man så for seg at man burde gjøre for å håndtere situasjonen da man laget planen) harmonerer ikke nødvendigvis med utførelsen i en reell situasjon «work as done» (det man faktisk gjør).

For fullt ut å forstå hvordan responsprosessen fungerer i praksis, og dermed sikre seg en dypere forståelse for hvordan beredskapsorganisasjonen kan lykkes eller mislykkes under ulike forutsetninger, må man vurdere langt flere faktorer enn det som er vanlig i dag.

Metoden, lansert av den danske sikkerhetforskeren Erik Hollnagel i 2012, kalles Functional Resonance Analysis Method (FRAM). Hollnagel har i en årrekke vært helt sentral i utviklingen av Resilience Engineering, også omtalt som Safety-II.

LES MER OM SAFETY-II HER: Forsker på OFFB og Safety-II (intern lenke) 

FRAM er utviklet for å modellere komplekse sosio-tekniske systemer og gir svar på hvor resilient, altså motstandsdyktig, en organisasjon og et system er – og dermed hvor godt rustet man er til å håndtere det ukjente og det uventede.

For å fullføre analogien gitt innledningsvis: Resultatet av en slik FRAM-analyse tilsvarer det multidimensjonale bildet man får i MR-undersøkelsen.

OFFB under lupen
Forenklet kan man si at de tradisjonelle beredskapsplanene er opptatt av hvilken input man har inn i ulike funksjoner og prosesser, og hvilken output dette vil gi. Men det er ikke nødvendigvis slik at output-en blir helt slik man tenkte seg.

Ulike variasjoner kan gi utforutsette følger, både umiddelbart og på et senere tidspunkt.For å synliggjøre disse kontekstuelle faktorene, kartlegges derfor fire ekstra momenter: Tid, kontroll, forutsetninger og ressurser.

Figur 1: Heksagonen som benyttes til å kartlegge de seks dimensjonene i en aktivitet/funksjon i FRAM-analysen; input, kontroll, tid, output, ressurser og forutsetninger.

Ved å trekke linjer mellom de seks hjørnene i heksagonene som oppstår, får man langt dypere forståelse for hvordan ting henger sammen.

Figur 2: FRAM-analyse av mobiliseringsfasen i 2. linje, gjengitt i forskningsartikkelen «The chimera of time: Exploring the functional properties of an emergency room in action».

I samarbeid med forskerne Riccardo Patriarca og Giulio Di Gravio gjennomførte Riana Steen i fjor en FRAM-analyse av planverket til 2. linjeorganisasjonen til OFFB og hvordan 2. linje håndterte en hendelse med hydrokarbonlekkasje på en plattform i 2017.

Begge de italienske forskerne er ansatt ved Department of Mechanical and Aerospace Engineering ved Sapienza University i Roma, og er blant de ledende forskerne i Europa innen fagfeltet resiliens.

I studien holdt altså forskerne «work as imagined” opp mot “work as done», sett gjennom den multidimensjonelle FRAM-brillen.

Analysen inngår nå i forskningsartikkelen «The chimera of time: Exploring the functional properties of an emergency room in action», som nylig ble publisert i den internasjonale journalen «Contingensies and Crisis Management».

Artikkelen kan du lese gratis her (ekstern lenke): https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/1468-5973.12353

Flere mål
Artikkelen har flere mål, forteller Steen. Ett av dem er å vise hvordan FRAM-metoden kan brukes til å kartlegge systemer og organisasjoner i praksis, steg for steg.

Et annet er å synliggjøre hva som skjer hvis forutsetningene endres og hvordan endringer i den ene delen av systemet kan påvirke sluttresultatet og utfallet.

– Metoden understreker kompleksiteten i beredskapsarbeidet. Vi tar så mye for gitt. Men hva hvis infrastrukturen ikke virker? Hva hvis de som er på vakt er utmattet? Og hva skjer hvis man bestemmer seg for å vente med en avgjørelse fordi man ikke har all informasjonen?

– Tid spiller en viktig rolle. Man kan være nødt til å gjøre noe innen ti minutter for at man skal oppnå ønsket effekt. Hvis ikke er det kanskje for sent. Trening er også en forutsetning for at man klarer å respondere raskt nok. Gjennom FRAM-metoden kan vi se hvordan variasjoner i forutsetningene påvirker funksjoner ti steg nedover i rekken. Konteksten betyr så mye, forklarer Steen.

Arbeidet er krevende, erkjenner hun. Det krever også en viss grad av ekspertise og en organisasjon som er åpen og villig til å bli kartlagt. Gevinstene kan imidlertid være store. Metoden gir ledelsen en unik dybdeforståelse, oversikt over suksessfaktorer, hva som kan effektiviseres og hvor systemene må forbedres.

Ved å fange opp det som i dag ligger mellom linjene vil man kunne øke kvaliteten, både i planverket og i faktisk gjennomført arbeid.

Videreføre dagens planverk, innføre flere dimensjoner
Fagområdet resiliens og FRAM er fortsatt forholdsvis nytt, men har blitt tatt i bruk i foregangsbransjer som luftfart, kjemisk industri og atomkraft. Og i olje- og gassindustrien. Steen har også brukt metoden til å analysere Egersund kommunes planverk for håndtering av flom, slik de opplevde under ekstremværet Synne i 2015.

Artikkelen kan du lese gratis her (ekstern lenke): https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0951832020306517

– Betyr dette at dagens måte å lage beredskapsplaner på ikke lenger er god nok?

– Planene vi har i dag fungerer stort sett veldig bra, og de dekker de normale situasjonene, de vi opplever oftest. Det er i møte med det uforventede man virkelig ser styrken til metoden. Og det er den veien verden går; det skjer stadig flere uforventede hendelser og systemene blir stadig mer komplekse. Vi må derfor fortsette å lage beredskapsplaner, men gjerne utvikle dem i flerdimensjonale perspektiver, med for eksempel FRAM som verktøy, sier Steen.


LES OGSÅ (intern lenke) :
Suksesskriterier for god koordinering

Kategorier
Nyheter

Stor samvirkeøvelse i Florø

Under normale omstendigheter ville det blitt lagt opp til et større markørspill på heliporten med både offshorearbeidere, heliportmannskap, politi og kommunale ressurser.

Covid-19-situasjonen gjør imidlertid at øvingsledelsen har vært nødt til å tenke alternativt. Det hele gjennomføres derfor uten markørspill og med utstrakt bruk av digitalt samvirke, forteller øvingsleder og beredskapsleder i OFFB, Pål Erland.

Stor nytteverdi
– I praksis vil hver av de deltakende aktørene bruke øvelsen som en kombinert tabletop-diskusjon i eget og egnet lokale, samtidig som de vil delta i øvelsen ved aktivt å gjennomføre varslinger, koordinering, kommunikasjon og samvirke slik de ville ha gjort i en reell situasjon. Selv om vi ikke kan møtes fysisk, vil en slik øvelse ha stort nytteverdi for de involverte, sier Erland.

Både politiet i Vest (Florø), Avinor, Widerøe, Kinn kommune, Securitas, Bristow, Petroleumstilsynet og beredskapsorganisasjonen til Neptune Energy i 2. linje, 3. linje og 4. linje deltar i øvelsen, som varer fra 09.00 til 14.00.

Eskalerer offshore
Utgangspunktet er håndteringen av en såkalt sikringshendelse på heliporten i Florø. Spillet utvikler seg deretter videre og involverer etter hvert offshoreinnretningene Gjøa og Deepsea Yantai – begge operert av Neptune Energy. Det krevende scenariet forutsetter tett samarbeid, koordinering og god kommunikasjon mellom de involverte partene.

Det overordnede målet for øvelsen er hvordan Neptune Energy som operatør, i samarbeid med samvirkeaktørene, på best mulig måte kan håndtere en sikringshendelse/straffbar handling på heliporten i Florø med videre eskalering offshore. Øvelsen blir dermed også en test av Norsk olje og gass sin «Retningslinje 003 – Anbefalte retningslinjer for sikringskontroll på helikopterterminalene».

I tillegg har hver enkelt organisasjon et sett med egne øvingsmål.

Må opprettholde dialogen og samarbeidet
Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, er fornøyd med at samvirkeaktørene setter av tid og ressurser til å bli med på denne typen øvelser. Øvelsene er kanskje enda viktigere nå under den pågående covid-19-situasjonen.

– Aktivitetsnivået til medlemmene i OFFB er høyt og vi må opprettholde kontakten og videreføre det gode samarbeidet som vi er avhengig av under en beredskapshendelse, sier Haug.

Kategorier
Nyheter

Rekordhøyt aktivitetsnivå i 2020

Sluttresultatet for 2020 stemte dermed godt overens med planene som forelå ved inngangen til det nye tiåret. Veien fram ble imidlertid annerledes.

Global pandemi, full nedstengning, bratt oljeprisfall og stor grad av usikkerhet vil stå igjen som viktige stikkord når covid-19-året 2020 skal oppsummeres. Men også evnen til å snu seg rundt, tilpasse seg situasjonen, lage nye planer og å finne nye måter å samarbeide på.

Covid-19-utbruddet i mars markerte starten på en hektisk periode med ustrakt samarbeid mellom medlemmene i OFFB, men også med andre operatørselskaper på norsk sokkel, kommuner, helikopterselskap, helseorganisasjoner og en rekke andre offentlige og private aktører som har en rolle i å ivareta sikkerheten til de mange tusen personene som jobber i olje- og gassvirksomheten.

OFFB fikk i denne prosessen blant annet utvidet ansvar for å koordinere avtaler for hotellene som skulle fungere som prekarantenehotell, karantenehotell, isolasjonshotell og senter for evakuerte og pårørende – hvis det skulle oppstå andre beredskapssituasjoner.

– I oppstartsperioden i pandemien var det en sterk dugnadsånd blant oljeselskapene, kommunene og samarbeidsaktørene, og vi hadde tett samarbeid med langt flere enn vi normalt samarbeider med, inkludert flere av de største operatørene på norsk sokkel.

– Vi støttet de som spurte om hjelp og visste at vi ville få støtte tilbake hvis vi trengte det. Det syns jeg er en god, norsk måte å gjøre det på. Og det fungerte, forteller Haug

Gjennomført som planlagt
At aktivitetsnivået i 2020 ble rekordhøyt for OFFB, skyldes flere faktorer, blant annet solide og aktive medlemsoperatører og en organisasjon som evnet å finne gode løsninger og nye måter å samhandle på. 

OFFB har også dyktige leverandører, inkludert Thon Hotel, Securitas, OHS og RelyOn Nutec, som sørget for gode leveranser gjennom hele perioden.

– Dette har gjort oss i stand til å opprettholde øvingsaktiviteten, utvikle og tilpasse planverk og å gjennomføre ulike samlinger og kurs gjennom hele perioden – godt hjulpet av digitale plattformer. Det har vært betryggende å se, sier Haug.

Samtidig har OFFB kunnet høste fruktene av å ha øvd sammen med et bredt spekter av samvirkeaktører i mange år. Det har resultert i et tett og godt samarbeid, hvor det er lett for eksterne å ta kontakt med beredskapsorganisasjonen – og motsatt.

God kapasitet til nye medlemmer
Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en brukerstyrt og ikke-kommersiell beredskapsorganisasjon for operatørselskaper på norsk sokkel. Medlemsmassen er stabil, men likevel i stadig utvikling. De seneste årene har trenden på norsk sokkel vært oppkjøp og sammenslåinger, og flere av medlemmene har blitt større og sterkere.

– Medlemmene opererer på et høyt nivå og har tydelige forventninger og krav til OFFB, som igjen sikrer kontinuerlig forbedring og at vi utvikler oss som beredskapsorganisasjon. Det syns vi er positivt, sier Haug.

Selv om hverdagen i 2021 vil være preget av covid-19 og risikoreduserende tiltak, har operatørene planer om å opprettholde et høyt aktivitetsnivå gjennom året. OFFB har likevel fortsatt god kapasitet til å inkludere flere operatørselskaper i beredskapssamarbeidet.

– Vi opplever en jevn strøm med henvendelser, både fra etablerte og nye operatører, og har topptrente ressurser som er klare til å håndtere hendelser for både små og store oljeselskaper. Vi jobber stadig for å få inn flere medlemmer, sier Haug.

– Utstrakt samarbeid, utvikling av planverk og bedre base for læring etter øvelser og håndtering av reelle hendelser gir en vinn-vinn-situasjon for alle parter.

Kategorier
Nyheter

INEOS Oil & Gas Norway forbereder seg til leteboring

Kategorier
Nyheter

Gjesteforelesning ved Universitetet i Stavanger

Det har etter hvert blitt en tradisjon at mastergradsstudenter i faget «Beslutninger i kriser» ved Universitetet i Stavanger kommer på besøk til Operatørenes forening for beredskap (OFFB) på Forus for å få omvisning i beredskapssenteret og et innblikk i hvordan organisasjonen og oljenæringen jobber med beredskap.

I år måtte det imidlertid bli litt annerledes. På grunn av covid-19-situasjonen og smitteverntiltak har OFFB sett seg nødt til å redusere antall besøkende i beredskapslokalene til et minimum.

Men beredskapsfaget er heldigvis ikke avhengig av situasjonsrom med store skjermer på veggen. Det går an å løse problemer også på et universitet ved hjelp av tavler og kritt.

Studentene ble beredskapsledere
Målet for dagen var todelt. Først fikk studentene en innføring i hvordan beredskapen i oljenæringen er bygget opp, proaktiv metode, hvilken rolle OFFB spiller og samspillet mellom 1. linje i den spisse enden av situasjonen, 2. linje på operasjonelt nivå og 3. linje på strategisk nivå.

Se video: OFFB på fire minutter

Mål nummer to var å utfordre studentene på hvordan de ville løst en situasjon hvor de som beredskapsledere fikk beskjed om at et besetningsmedlem på en innretning ute i havet hadde testet positivt på covid-19.

Hvilke beslutninger må fattes? Hvem må varsles? Hvem gjør hva? Og er det grunn til å tro at alle om bord har blitt smittet?

Etter å ha diskutert i grupper presenterte studentene sine løsninger for resten. Etterpå fortalte beredskapslederne Geir Haakonsen og Bjørn Stein, sammen med daglig leder i OFFB Ole Jacob Haug, hvordan de ville ha tenkt.

Scenariet var ikke tatt helt ut av luften. Til slutt gikk Haakonsen gjennom hvordan en tilsvarende hendelse ble håndtert i virkeligheten.

Mer komplisert enn en skulle to
Bjørn Stein, som også er leder for trening og øving i OFFB, syns det var en interessant samling – både for studentene og for OFFB.

– Det var en veldig aktiv gruppe som stilte mange gode spørsmål. Flere ville stenge ned innretningen og sende alle til land. Det er kanskje lett å tenke slik. Samtidig har vi en pågående operasjon som må ivaretas på en god og sikker måte. Det er mange faktorer som må vurderes og ting er ofte litt mer komplisert enn man kanskje skulle tro, sier Stein.

Les mer: Slik trener og øver OFFB

Gode råd i den ene situasjonen, helt motsatt i en annen
Nettopp dette er også et sentralt tema i faget «Beslutninger i kriser», forteller førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Riana Steen. På pensum står blant annet boken «Streetlights and shadows», skrevet av den amerikanske psykologen og forskeren Gary Klein.

Klein argumenterer her for at gode tommelfingerregler og fremgangsmåter for håndtering av situasjoner preget av oversiktlighet og liten grad av usikkerhet (streetlights) ikke vil virke, og kanskje også være direkte skadelige og feil, i uoversiktlige situasjoner preget av usikkerhet (shadows).

Blant annet hevder Klein at man i situasjoner med tidspress og usikkerhet ikke nødvendigvis kan løse oppgavene utelukkende ved hjelp av prosedyrer, redusere usikkerhet gjennom å samle mer informasjon og vente med å konkludere før man har alle bevisene.

Studenter selv
For Geir Haakonsen ble dagen litt spesiell. Ved siden av fulltidsjobb i OFFB er han også masterstudent i nettopp samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

– Jeg går faktisk i denne klassen selv, så det var litt morsomt å stå på den andre siden. Samtidig tror jeg de fikk et godt innblikk i hvordan det er å omsette teoriene til praksis og bruke kunnskapen til å fatte gode beslutninger når krisen inntreffer, sier Haakonsen.

For ordens skyld; også Bjørn Stein er i full gang med en master ved Universitetet i Stavanger. Mastergraden han sikter mot heter risikostyring og kriseledelse.

Kategorier
Nyheter

Erfaringsdeling etter koronautbrudd på West Phoenix

Lørdag 1. august, nøyaktig klokken 20.00, ringte beredskapstelefonen til beredskapsleder på vakt i 2. linje, Geir Haakonsen. Vaktlegen til Neptune Energy kunne fortelle at en pasient som var flydd fra riggen West Phoenix til sykehuset i Molde hadde testet positivt på covid-19.

I forkant hadde personen vært i tett kontakt med flere andre på riggen – både på dagskiftet og nattskiftet.

Scenariet var på ingen måte ukjent. Beredskapslederen har selv medisinskfaglig bakgrunn og var sentral i utviklingen av planverk for håndtering av smitte offshore og mottaksapparatet med smittehotell og karantenehotell på land og samvirkeaktiviteter knyttet til dette.

Han hadde også erfaring fra en tidligere situasjon med mistanke om smitte på en innretning offshore, hvor prøveresultatet var negativt.

I løpet av kort tid ble hele beredskapsorganisasjonen i Neptune Energy mobilisert. Riggeier Seadrill og Kristiansund kommune mobiliserte også sine beredskapsorganisasjoner. Det samme gjorde offentlige og private helseressurser.

«Hvem har bruk for denne informasjonen?»

Onsdag 26. august inviterte OFFB og Neptune Energy de andre operatørene i OFFB til erfaringsoverføringsmøte på videomøteplattformen Teams. Her gikk Haakonsen og leder HMS&K i Neptune Energy, Rolf Håkon Holmboe, gjennom hendelsen og de viktigste læringspunktene.

Målet er at Neptune Energy sin erfaring skal gjøre de andre operatørene i bedre stand til å møte en eventuell tilsvarende hendelse.

Åpenhet og deling av erfaring er helt sentralt i beredskapssamarbeidet som kjennetegner medlemskapet i OFFB.

Haakonsen peker på tett dialog, god kommunikasjon og tett samarbeid underveis – både med riggeier, operatørens strategiske nivå i 3. linje, logistikkansvarlige, Kristiansund kommune og de offentlige og private helseressursene som var involvert har vært nøkkel til god håndtering.

– Selv om vi har planer for mye, kan ikke planene gi svar på alt. Denne hendelsen viser at vi også må evne å improvisere, sier Haakonsen og peker på nødvendigheten av bekreftende kommunikasjon, klare oppgaver og tydelige tilbakemeldinger på hvem, hva, hvor og når.

– Og så må man være framoverlent og tenke: «Hvem kan ha bruk for denne informasjonen?», sier Haakonsen.

Koordinering og samarbeid

Smittesporingen ble igangsatt umiddelbart. Allerede søndag kveld hadde Neptune Energy et eget covid-testapparat på plass på riggen. Apparatet var så nytt at det aldri hadde blitt pakket ut av forseglingen.

127 personer var om bord på riggen da smittebeskjeden kom 1. august. I løpet av de nærmeste dagene ble det påvist ytterligere tre smittetilfeller. Alle de fire smittede ble tatt hånd om på land av Kristiansund kommune og satt i isolasjon. 46 personer som hadde vært i nærkontakt med smittede ble satt i karantene i lugarer på riggen.

I tillegg ble 15 personer som ikke hadde nødvendige oppgaver om bord sendt til karantene på land.

HMS-leder Rolf Håkon Holmboe i Neptune Energy dro selv fra Stavanger til Kristiansund for å være til stede for de som var i karantene og i isolat og å sørge for godt et samarbeid med kommunen og samarbeidsaktørene til selskapet.

Han berømmer Kristiansund kommune for godt beredskapsarbeid og er fornøyd med at testapparatet til Neptune Energy, som bruker en time på å analysere hver prøve, viste samme resultat som prøvene analysert av sykehuset i Molde.

Nå har selskapet kjøpt inn ett apparat til. Begge disse skal brukes til å teste personell i Florø før reiser offshore til Neptunes innretninger. Håpet er også å kunne tilby testing for andre selskapet med helikopteravgang fra Florø.

– Vår erfaring er at trening er bra, men at improvisasjon er en nøkkelingrediens når man skal håndtere det ukjente i en situasjon som denne. Covid-19-tilfeller offshore er også en stor logistikkøvelse. Da er det godt å ha en svært operativ logistikkavdeling i ryggen. De har imponert meg, sier Holmboe.

Åpenhet

Daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug, berømmer Neptune Energy og de øvrige medlemmene i OFFB for villigheten til å dele erfaring.

– Det er lett å få med selskapene til å fortelle om hva som har fungert og hva som kunne vært gjort bedre etter hendelser.  Medlemsselskapene samarbeider godt og deler erfaringer, både gjennom faste møtepunkter som Fagforum og arrangementer som dette, sier Haug.

– Jeg har veldig sans for å hurtig kunne dele erfaring gjennom korte seanser som dette og vil fortsette å legge til rette for det, oftere, sier Haug.

Kategorier
Nyheter

OFFB registrert i EPIM JQS

Operatørens forening for beredskap (OFFB) ble registrert i EPIM JQS, som er en prekvalifiseringsløsning for leverandører til alle operatøreneselskapene på norsk sokkel, i januar 2020. 

I mai ble det gjennomført en revisjon av beredskapsorganisasjonen. 

Mer informasjon om EPIM JQS finner du her (ekstern lenke).

Kategorier
Nyheter

Anne Botne ny styreleder i OFFB

-I den utfordrende tiden olje- og gassindustrien nå er inne i spiller kanskje OFFB en viktigere rolle enn noensinne, sier OFFBs nye styreleder, Anne Botne fra Neptune Energy Norge.

Koronaviruset, global svikt i etterspørsel etter olje og det verste oljeprisfallet siden årtusenskiftet har de siste månedene snudd hverdagen i norsk olje- og gassindustri på hodet.

Etter å ha funnet balansen etter flere år med fokus på å redusere kostnader og å tilpasse næringen til en ny tid går man nå inn i en ny runde med kostnadskutt og utsatte prosjekter.

Det er kanskje ikke drømmestarten for den nye styrelederen i Operatørenes forening for beredskap (OFFB), Anne Botne – som til daglig er Head of Legal i Neptune Energy Norge.

Høy kvalitet, riktig pris

Botne mener imidlertid at samarbeidet i OFFB kan være løsningen for operatørene på norsk sokkel.

– Sikkerhet og beredskap er kjernevirksomhet i olje- og gassindustrien. Når selskapene nå jobber med å ta ned kostnader er det en bærebjelke at det ikke skal gå utover sikkerheten. Derfor mener jeg at OFFB representerer en mulighet både for selskapene som er medlemmer i dag og potensielle nye medlemmer, sier Botne.

Gjennom å profesjonalisere beredskapsarbeidet og dele kostnader og kunnskap seg imellom får medlemmene i OFFB høy kvalitet for riktig pris.

Leveransen inkluderer vaktgående personell, en komplett beredskapsorganisasjon og system med alt fra trente hoteller for evakuerte langs kysten, vaktlegeordning og krisekommunikasjonstjenester til utvikling av planverk, trening og øving.

– Man får del i en hel pakke. Å bli medlem i OFFB betyr ikke at man setter ut beredskapsarbeidet. OFFB er en integrert del av selskapene og opptrer som en forlenget arm av organisasjonen. Dette kan vi nok bli enda tydeligere på. De fleste operatørene vet nok om OFFB, men vi må vise fram mer av både dybden og bredden, sier Botne.

Friske øyne

Selv om hun er ny i styresammenheng i OFFB, har Anne Botne god kjennskap til beredskapsorganisasjonen – både fra rollen som juridisk leder i Neptune Energy Norge, perioden som Country Director i selskapet og ved å være en ressurs som blir mobilisert på strategisk nivå i selskapet under beredskapsøvelser og hendelser.

Samtidig tror hun det er sunt for foreningen at det kommer inn noen utenfra som kan stille spørsmål og se på arbeidet som gjøres med friske øyne.

Nå ser hun fram til å treffe resten av styret og å gjennomføre det konstituerende styremøtet i juni. Med seg får hun nestleder Marit Brattbakk fra DNO North Sea (Norge) og styremedlemmene Kåre Olav Oftedal fra Gassco, Silje Røsand fra OKEA, Ronny Hanssen fra Wintershall Dea og varamedlemmer Jostein Fjogstad fra AS Norske Shell og Kari Langvik Østhus fra Wellesley Petroleum.

Unikt samarbeid

Anne Botne overtar som styreleder etter Eva Fagernes, Global Head of Environmental Management i Neptune Energy, som har vært styreleder siden 2014. Da var det også tøffe tider for næringen.

Fagernes mener OFFB står godt rustet, både til å møte utfordrende tider i næringen, styrke samarbeidet på norsk sokkel og å nå målet som ble satt ved oppstarten i 2009 – å bli et nasjonalt beredskapssenter.

– I løpet av de siste ti årene har OFFB bygget stein på stein og gått fra å være noe nytt og ukjent til å bli noe alle vet hva er, hva står for og som er en viktig bidragsyter til beredskapsarbeidet på norsk sokkel. Anne overtar som styreleder for en veldrevet og spennende organisasjon, sier Fagernes.

Etter seks år tett på organisasjonen vedgår Fagernes at det blir rart å gi slipp. Hun har stortrivdes. Samarbeidet mellom medlemmene har vært – og er – svært godt.

– Samarbeidet i OFFB er unikt og preget av åpenhet og genuin interesse i å utvikle en beredskapsorganisasjon som kjennetegnes av godt samvirke, kvalitet og profesjonalitet. Det kommer jeg til å savne, sier hun.

Kategorier
Nyheter

Suksesskriterier for god koordinering

Grenseoverskridende kriser som koronakrisen byr på helt spesielle utfordringer for krisehåndterere på alle nivåer. Nøkkelen er felles situasjonsforståelse, robust samarbeid og koordinering, mener sikkerhetsforsker Riana Steen.

– Før vi kan håndtere kriser og finne fram de riktige verktøyene, må vi først ha en forståelse av hva vi står overfor, sier Riana Steen, som i 2020 er en del av OFFB og forsker på hvordan prinsipper og metoder i resilience engineering og safety-II kan løfte kriserespons- og koordineringsarbeidet i beredskapsarbeidet.

Med nærmest eksplosiv kraft har koronaviruset i løpet av noen få måneder spredd seg fra et marked i Kina til å bli en global pandemi og så langt forårsaket et sekssifret antall dødsfall, nedstengte samfunn, knelende helsevesen og den største økonomiske krisen i nyere tid. 

Det er lite som minner om de vanlige og mer oversiktlige krisene vi normalt forbereder oss på å håndtere.

Den nederlandske professoren Arjen Boin og kollegaer kaller kriser som koronakrisen for «transboundary crisis» – grenseoverskridende kriser. Forskerne har forsket på denne typen kriser, som er svært utfordrende å håndtere, i flere år. De mener de skiller seg fra andre typer kriser på flere områder og stiller ekstraordinære krav til håndteringen.

Kjennetegn ved transboundary crisis 
Kjennetegnene på grenseoverskridende kriser er blant annet at de ikke er geografisk avgrenset og dermed rammer alle, at de har et eksepsjonelt høyt usikkerhetsnivå, rask eskalering og ingen tydelig avslutning. 

Andre eksempler på slike kriser er finanskrisen i 2008 og global oppvarming.

I tillegg til å være en grenseoverskridende krise, viser covid-19 kjennetegn til å være en krypende krise. Trusselen har utviklet seg som slumrende prosesser fram til desember 2019, da den først ble oppdaget i Wuhan. Siden har den endret tempo og omfang og blitt en akselererende global krise. 

Stor usikkerhet om når krisen slutter
– Vi venter og håper nå på en vaksine, men vi vet ikke når den kommer. Og det vi har sett av krisen fram til nå er kanskje bare begynnelsen. I den teoretiske verdenen kalles dette for et «wicked problem», som på norsk betyr at noe er ondt eller slemt, sier Steen.

LES OGSÅ: Forsker på OFFB og Safety-II (intern lenke) 

Utover den rent helsemessige effekten av covid-19, kjenner vi ikke omfanget av konsekvenser dette vil få på andre områder, som næringslivet, familielivet, psykologisk, sosialt og i økonomien vår. Samtidig har krisen en stor politisk dimensjon som vil endre den globale retningen, utviklingen og hvordan vi ser på livet. 

– Spørsmålet som oppstår nå er hvorfor vi ikke har vært bedre forberedt, sier Steen.

Alle må håndtere krisen
Transboundary crisis kjennetegnes også av rask eskalering som lammer de normale responsfunksjonene. Når man mobiliserer for å håndtere punkt A, er man allerede på punkt D. Det gjør det lett å miste mestringsfølelse og håp.

Og hvem har hovedansvar for håndteringen av koronakrisen? Bedriftene? Kommunene? Norge? EU? WHO? FN? Enkeltindividet?

– Sannheten er at alle eier krisen og at alle må håndtere den ut ifra sin egen kontekst. Vi har ikke et globalt organ eller standard som kan bestemme hva som gjelder for alle. Det handler om ulike kulturer, interesser, makt, væremåter og forventninger, sier Steen.

– I håndteringen av en slik situasjon trenger vi en ærlig, åpen og realistisk dialog og tydelig ledelse – både innen organisasjoner, som samfunn og som nasjon, påpeker hun.

Selv om det kan virke overveldende og håpløst, er det mulig å håndtere store kriser – også altoverskyggende kriser som transboundary crisis.

Tre krav til felles situasjonsforståelse og koordinering
Nøklene er felles situasjonsforståelse, solid samarbeid og koordinering. 

Men hvilke krav stilles det så til vellykket koordinering? Fra et teoretisk perspektiv er det tre avgjørende faktorer som påvirker kvaliteten:

  • Kriterier for felles innsats
  • Krav til felles innsats
  • Koreografi av den felles innsatsen

Når man danner kjernegruppen i et koordineringsteam må man først bli enige om kriteriene for arbeidet som skal gjøres, forteller Steen: Hva er intensjonen? Hvilken relasjon har vi og trenger vi? Hvem er med? Hvordan? Hvorfor? Hvordan er beslutningshierarkiet? Hvilken kompetanse og ekspertise trengs i håndteringen?

– Man bør ikke begynne å koordinere uten å ha gått gjennom denne prosessen. Mange gjør nettopp det; hopper i det og begynner å koordinere før de har blitt enige om spillereglene. 

– Men i krisehåndteringsprosessen styres oppmerksomheten ofte mot det ulike aktører definerer som viktig og kritisk. Hvis vi ikke har et felles utgangspunkt, et multidimensjonalt utgangspunkt, kan uklare regler, roller og ansvarsområder føre til dilemmaer som kan lamme effektiviteten i responsprosessen, sier Steen.

Etter å ha blitt enige om kriteriene må man bli enige om kravene, hva som trengs. Tillit er et viktig stikkord. Forutsigbare relasjoner er et annet. For når organisasjonene A, B og C skal jobbe sammen må de kunne forstå hverandre, regne med hverandre og vite at de andre gjør det de sier at de skal gjøre.

– For å bruke et orkester som bilde: Alle har instrumenter, alle har noter og alle kan lese dem, sier Steen.

Den siste avgjørende faktoren blir da en dyktig dirigent – en som ser hvordan melodien går og hvordan det skal høres ut, som vet hvilket instrument som kan levere det som trengs, som passer inn i miksen med de andre og som med stødig hånd koreograferer innsatsen.

Kjernen i det hele er lederskap.

Tett samarbeid på norsk sokkel
Steen mener håndteringen av covid-19 på norsk sokkel er et godt eksempel på hvordan koordineringsarbeid kan se ut i praksis. 

Håndteringen krever godt samarbeid mellom et bredt spekter av aktører, inkludert operatørselskapene, kommuner som har beredskapsmessig ansvar for håndtering av smitte og helse for personell som oppholder seg i kommunen, utvalgte hoteller som vil ta imot evakuerte, syke personer fra havet og personell som må sitte i karantene i transit fra utlandet, og helsevesenet. 

Steen har gjennom OFFB fulgt samarbeidet tett og registrerer at man også involverer helsefaglig ekspertise inn i alle prosessene for å øke kunnskapsnivået og spre informasjon. Dette stimulerer til kollektiv mindfulness og oppmerksomhet på detaljer i sikkerhetskritiske situasjoner og er elementer som viser en inkluderende kultur og resiliens-tilnærming til helhetlige tiltak.

Hadde håndteringen vært preget av manglende felles situasjonsforståelse og koordinert innsats, ville det fått mange negative følger, påpeker Steen og lister opp eksempler som stress, mistet fokus, frustrasjon, mangel på tillit, at man tar saken i egne hender og ikke leverer i henhold til forventning og bestilling.

– I prosessarbeid er det ikke rom for uryddighet. Vi må ha veldefinerte roller og funksjoner i alle ledd, velfungerende rutiner, gjensidig forpliktelse, tillit til kompetansen og ferdighetene til hverandre og lytte til «dirigenten». Er disse premissene til stede, har man gode forutsetninger for suksessfull håndtering av oppgaven, sier Steen

LES MER: Common Ground and Coordination in Joint Activity (fagartikkel i ekstern lenke)

Kategorier
Nyheter

God erfaring med øvelser fra hjemmekontor

Erfaringen etter to interne øvelser i OFFB de siste dagene er at det er fullt mulig å gjennomføre gode beredskapsøvelser med minimal bemanning i beredskapsrommet og resten på Skype og Teams. – Vi er i ferd med å knekke koden, sier Bjørn Stein.

Knekt koden
De siste dagene har staben i OFFB også gjennomført to interne nivå 1-øvelser med beredskapsleder og stabsleder i beredskapsrommet på Forus (som selvfølgelig har etterlevd føringene fra helsemyndighetene) og fire koordinatorer som har deltatt fra sine hjemmekontor via Skype – i tillegg til spillstab og øvingsleder på Teams.

Erfaringen er god, sier Stein.

– Så langt har vi ikke hatt med oss operatørene, riggeiere og andre samvirkeaktører, men vi ser ikke noen problemer med å utvide deltakelsen. Nå har vi jobbet internt med å knekke koden, og det tror jeg vi har fått til, sier han.

Videomøtedisiplin og flere statusmøter
En utfordring med denne måten å øve på for 2. linje er at man mister samspillet i beredskapsrommet, nærheten og oversikten man får av å ha de store skjermene på veggen. Desto viktigere er det derfor å gjennomføre hyppige statusmøter på Skype. Koordinatorene som deltar på videomøter må også utvise god disiplin og skru av mikrofonen når de ikke skal snakke.

Beredskapsleder og stabsleder har på lyd og video hele tiden, slik at alle kan høre hva som skjer i beredskapsrommet. I tillegg benyttes chat på Skype.

Byr på muligheter
– Nå har vi gjennomført to av seks planlagte øvelser dette kvartalet. Etter påske vil vi invitere med operatørene og se nærmere på hvilke muligheter vi har. Vi vil også invitere med Petroleumstilsynet og andre samvirkeaktører.

– Slik jeg ser det nå tror jeg ikke det ville vært store utfordringer ved å håndtere beredskapssituasjoner på denne måten, bare vi får trent litt mer på det, sier Stein.