Categories
Nyheter

Krisekommunikasjon på Beredskapskonferansen

Kontinuerlig deadline i tradisjonelle medier, umiddelbar spredning av informasjon i sosiale medier og det paradoksale informasjonsvakuumet som oppstår når kriser inntreffer gjør kommunikasjon med offentligheten stadig mer utfordrende for ledere.

Medie- og teknologiutviklingen har endret kravene til krisekommunikasjon i Norge de siste 20 årene dramatisk, viser en masteroppgave i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger skrevet av Senior Consultant Communications i Equinor, Lise Andreassen Hagir, og leder for Strategisk krisekommunikasjonsteam i OFFB, Alf Inge Molde. 

I sitt arbeid studerte Hagir og Molde kriseledelsens kommunikasjonsarbeid i totalt 19 alvorlige hendelser i Norge i perioden 1997 til 2016. Oppgaven ble belønnet med SEROS-prisen for fremragende studentarbeid under Samfunnssikkerhetskonferansen ved Universitetet i Stavanger i 2018.

22. mai deler de sine funn under Beredskapskonferansen, som i år feirer sitt tiårsjubileum, i Bodø. 

Med seg har de tidligere administrerende direktør i CHC, Arne Roland. 29. april 2016 opplevde han det verst tenkelige da et selskapets helikoptre styrtet ved Turøy utenfor Bergen. 13 personer mistet livet. To av dem var ansatt i CHC.

Sammen maler Hagir, Molde og Roland et bredt bilde av hvordan kravene til krisekommunikasjon har endret seg i Norge de siste 20 årene og hvordan det var å stå som leder under og etter Turøy-ulykken.

Om Beredskapskonferansen:
Beredskapskonferansen 2019 arrangeres i Bodø 20. til 22. mai. Konferansen har fokus på økte aktiviteter i nordområdene, beredskap i nord, områdeberedskap, samhandling ved større hendelser og krisekommunikasjon. Til konferansen kommer både oljeselskaper, forsvaret, tilsyn, organisasjoner, akademia og andre kunnskapsmiljøer og for å dele kunnskap rundt beredskap.

Konferansen arrangeres av Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, Petroleumstilsynet, Industri Energi, Norsk olje og gass, Equinor, NOFO, Validea Rådgivning og OFFB.

Mer informasjon: www.beredskapskonferansen.no

Categories
Nyheter

Brage-øvelse med Forsvarets spesialkommando

Beredskapsorganisasjonen til Wintershall øver jevnlig på håndtering av ulike typer ulykker og beredskapshendelser. Denne dagen var det duket for en noe annerledes øvelse, hvor scenariet var at flere terrorister tok seg om bord på Brage-plattformen i Nordsjøen. 

Wintershall, OFFB, Forsvaret, PST og Sør-Vest politidistrikt har planlagt øvelsen i flere måneder og gjennomført flere tabletop-er, risikoanalyser og planmøter før spillet ble satt i gang torsdag 4. april. 

I forbindelse med øvelsen mobiliserte Wintershall hele sin beredskapsorganisasjon og i løpet av dagen tok soldater fra Forsvarets spesialkommando seg om bord på Brage-plattformen fra både sjø og luft for å håndtere situasjonen. 

I tillegg deltok blant andre Sør-Vest politidistrikt, Kystvakten, Hovedredningssentralen i Sør-Norge og Petroleumstilsynet.

Øvingsleder Bjørn Stein i OFFB forteller at planfasen og samhandlingen med Forsvaret, politiet og PST har vært svært god. Deltakerne på øvelsen hadde også et godt læringsutbytte. 

– Å få øve med aktører som PST og Forsvaret er ikke noe vi gjør ofte, så dette har gitt oss verdifull erfaring. Beredskapsorganisasjonens rolle i terrorsituasjoner er annerledes enn den er i andre typer hendelser og gode funn fra øvelser som dette gjør oss bedre, sier Stein.

(Foto: Forsvaret)

Categories
Nyheter

Stor oljevernøvelse i Danmark

Sammen med Amanda Møller og Egil Syre i AS Norske Shell deltok seniorrådgiver og fagansvarlig for ytre miljø i OFFB, Gunnar Henriksen, på en storskala oljevernøvelse i Århus, Danmark, den første uken i april. 

Til sammen øvde 140 personer fra Shell sin internasjonale organisasjon, den danske marinen, danske myndigheter, svenske myndigheter, flere lokale beredskapsorganisasjoner, raffineriet Frederica og lokalt politi på å håndtere et scenario hvor en skipskollisjon førte til et betydelig tungoljesøl i Kattegat. 

Øvelsen var en såkalt Tier III-øvelse og ble organisert av Shell sitt Oil Spill Centre’s (OSEC) Global Response Support Network. 

De norske deltakerne sier at øvelsen ga verdifull erfaring og læringsutbytte, og at de har med seg hjem mange ideer til hvordan de kan jobbe videre med ICS og oljevernaksjoner i Norge.

– Vi er nødt til å tilpasse ICS til norske forhold, men det er nyttig å lære av hvordan land som har et annet system enn den norske oljevernberedskapen, hvor NOFO og Kystverket har hovedroller, ville håndtert et slikt oljeutslipp, sier Henriksen.

Categories
Nyheter

Hva gjør OFFB til en høypålitelig organisasjon?

– OFFB har spesialisert seg på krisehåndtering. Å få lov til å se inn i virkeligheten til denne typen miljø er utrolig spennende og interessent for forskere. Beredskapsrommet blir nesten som et laboratorium der det er mulig å observere lagarbeidet på kloss hold, sier førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, Kristin Sørung Scharffscher.

Sammen med kollega Jacob Taarup-Esbensen fra Profesjonshøyskolen i København var Scharffscher med som observatør under en nivå 2-øvelse i slutten av mars. Forskerne jobber med ulike teorier innenfor beredskap og krisehåndtering, og ønsker å se hvordan den praktiske gjennomføringen harmonerer med rådende kunnskap og nye ideer.  

Spesielt interessant mener de det er å se på hvordan fleksibel lagdynamikk i kombinasjon med faste prosedyrer bidrar til at noen organisasjoner blir såkalt høypålitelige. 

To teorier om høyrisikosystemer
Teoriene om “high reliability organizations”, såkalte HRO-er, ble utviklet av en gruppe forskere ved University of California, Berkley, på 1980-tallet. Disse forsket på hvordan organisasjoner som jobber med komplekse og risikofylte systemer klarer å operere uten at det skjer katastrofale ulykker. 

Ifølge dem kjennetegnes HRO-organisasjoner blant annet av at de er opptatt av å identifisere feil, motvillige til å forenkle fortolkninger, jobber aktivt med situasjonsforståelse og at sikkerhetssystemer og barrierer fungerer etter intensjonen. 

I HRO-er har også staben god evne til å omrokere myndighet og oppgaver når situasjoner krever det – selv om de i utgangspunktet er en hierarkisk organisasjon.

Mer info: http://www.hse.gov.uk/research/rrpdf/rr899.pdf

Teoriene om HRO-organisasjoner kom som en motvekt til Normal Accident-teorien, utviklet av sosiologen Charles Perrow etter en alvorlig nesten-ulykke ved atomkraftverket Three Mile Island i USA i 1979. Ifølge ham er ulykker uunngåelige når man jobber med risikofylte og komplekse høyteknologiske systemer.

Mer info: https://en.wikipedia.org/wiki/Normal_Accidents

Sjekklister eller dynamikk og fleksibilitet?
– Ved å bruke prosedyrer og sjekklister for hvordan man håndterer hendelser har man tenkt at en vil komme fram til det samme ønskede resultatet hver gang. Forskeren Erik Hollnagel har imidlertid lansert en teori om at resultatet ikke blir det samme hver gang selv om sjekklistene er like. Individer tilpasser seg og reagerer ulikt selv om sjekklistene er like, forteller Taarup-Esbensen.

– Når man da spør seg hva som gjør høypålitelige organisasjoner høypålitelige, kan svaret være at det ikke er det statiske, men det dynamiske og fleksible. I et slikt perspektiv synes vi det er spennende å se nærmere på den sosiale dynamikken i team, hvilke roller medlemmene spiller, findetaljene i alt fra blikkontakt og måter beskjeder blir gitt. Det skjer en masse sosial dynamikk i beredskapsrommet som vi har lyst til å se nærmere på, fortsetter han.

Scharffscher og Taarup-Esbensen har nå begynt å se på hvordan et slikt forskningsprosjekt kan se ut og legger ikke skjul på at de kunne tenke seg å komme tilbake – hvis anledningen byr seg.